Det er timestart.
De tre store vinduene ligger skjult bak tunge svarte persienner. Lysene i taket
blinker. Veggene, som en gang var lysegrønn, skjuler grå og motbydelig det
lille rommet. Lufta er tung og støvete. Små hybelkaniner koser seg under de
slitte pultene. Katetret står der, full av stilbunker. Rommet preges av
spenning.
*********************************************************************************
Vinduene i rommet er bare et vindu. Det er
øverst i det lille mørke rommet. Vinduet er lite, møkkete, og slipper inn lite
dagslys. I taket henger det et lite lys, med en lyspære som sikkert er sprengt.
Resten av rommet er like tafatt. Nederst i det ene hjørnet er det en benk. En
brun trebenk som det går an å sove på. Det er en pute der. Ellers ingenting. I
motsatt hjørne er det en liten komfyr hvor det muligens går an å lage mat på.
Oppå den står det en kullsvart svartkjele. Det er støvete. Det ligger store
støvdotter under benken, som små redde kaniner.
*********************************************************************************
Og her om personen som blir opptatt av en ting i rommet - steg 3:
En liten hylle, på veggen nærmest vinduet, står en liten ramme med et bilde i. Marias oppmerksomhet blir med ett vendt mot den. Hun tar noen forsiktige steg mot hylla og stanser like ved. Bildet viser en gammel dame med en kniv i hengende i et belte om livet. Skaftet ligner veldig den kniven hun fant på gulvet. Slire drar hun ikke kjensel på. Men det er noe ved denne kniven, denne damen og dette rommet som er svært mystisk. Maria løfter opp bildet og tar en nærmere titt på det. Da ser hun et rødt kryss tegnet på bildet, nederst i venstre hjørne.
*********************************************************************************
Midt på bordet står det et atomur, det er
trukket i gull, og ser nytt ut. Personen som sitter ved bordet stirrer på det.
Og er litt usikker, med tanke på at han er i dette rommet nå som at det er gull
der. Atom uret har gått nøyaktig to runder på sekundviseren. Person blir
urolig, klokka går. Sølvkjedet som
ligger like ved, men er sveiset fast. En diamant henger i kjedet og den er
ganske liten, men samtidig får den personen enda mer nervøs.
*********************************************************************************
Så kommer en ny person inn i bildet - en ny person i rommet (steg 4):
*********************************************************************************
Han slutter å spille i det døra sakte
åpnes. Han ser opp, smiler og setter standarden med et muntert: «God morgen!».
Hun svarer han med et lite grynt av et god morgen og setter seg tungt ned på
stolen. Han sukker og tar nok en lang sup av kaffen. Hun trekker hetta på
genseren over hodet og legger hodet på bordplata. Han tar frem en ny kopp og
spør om hun vil ha kaffe. Et langt og tregt nei er svaret. Han sukker og setter
seg ned med gitaren igjen når hun tar frem øreproppene.

